Det skulle vise seg at vindkastene ble ganske sterke denne ettermiddagen. På Ølbergholmen eller kanskje den heter Ølbergodden, fant vi strender som lå litt i le for vinden, som var ganske sterk til tider.
Mat smaker godt på tur, og etter et varmt måltid var det tid for fiske, men med slike tilstander var det ikke bare enkelt.
Men ekte sportsfiskere gir seg ikke uten videre. Man må bare prøve, et sted står det vel en fisk som ikke er så kresen som alle de andre. Det er bare å kaste på rett sted til rett tid og så vips sitter den på flua og er til glede for den ivrige og tålmodige fisker.
Og tålmodighet var disse fiskerne i besittelse av, ingen tvil om det.
Men når værgudene ikke spiller på lag må selv de ivrigste innrømme at
«vi hadde jo en fin tur i alle fall da» selv om det ikke ble landet fisk.
Den som var nærmest var Knut. Han var den heldige og fikk kontakt med en sjøørret som lagde ekstra liv i stanga, men som altså forsvant igjen i bølgene. Nei dette var ikke helt sant. Han fikk også en lyr, men den skal vi ikke nevne størrelsen på.