Noen elsker plassen, andre er ikke så imponert. Men for oss som liker å rusle opp stien og ta den korte spaserturen inn dit, så er det vel av en eller annen grunn? I dag hadde jeg årets morsomste opplevelse der!
Som nyinnmeldt medlem i Ramnes Sportsfiskere, hørte jeg jo flere snakke om denne såkalte «kanalen». Jeg googlet, lette på kart, men å finne den var ikke lett. Thore Forsstrøm ble redningen, tok meg med dit og vi har hatt noen fine turer dit etterpå. Tror «rekordfisken» som er tatt der, er blitt nevnt på hver tur og i nesten alle sammenhenger jeg har hørt prat om dette lille tjernet som ligger i ett lite vassdrag i høyden, en kjøretur oppover Numedalen.
I år har jeg ett minne derifra som jeg ikke kommer til å glemme. Ser jo som oftest noen pene «kubber» vise seg i strømkanten som går gjennom tjernet. Langt utenfor mitt kastehold med fluestang. Men denne dagen skimter jeg noe i øyekroken… nærme land! Fulgte med, joda, der var den igjen! En pen ørret som plukket insekter i overflata. En av disse «kubbene»!
Jeg står på myra og fisken står inne i «hølet» mellom flytemyra og land. Ikke vil jeg nærme meg og skremme den, vinden kjenner jeg blåser i nakken og vil la flua gå rett utover og ikke inn dit fisken står. Prøver ett par kast derifra jeg står – verken lengde eller retning blir riktig takket være den vinden som ikke er på min side i dag. Jeg snur meg litt, tar noen kast og utnytter fin bakvind for å komme godt utpå i stedet. Enda en fisk er oppe – ikke like stor, men innenfor kastehold og mulig å nå ut til. Blir ivrig, glemmer den store som fortsatt står inne i hølet – godt beskyttet mot flua takket være vind, vegetasjon og overflommet myr som gjør det vanskelig å nærme meg fra andre retninger. Fokuserer på den andre fisken jeg ser er oppe flere ganger, om ikke like stor, men mulig å nå med flua.
Plutselig – noe mangler! Jeg tenker meg om før jeg registrerer vinden ikke blåser ned i nakken under fiskevesten! Snur meg 90 grader, har hele lina liggende på myra ved siden av meg og prøver å tenke «hva lærte Karl meg sist vinter på kastetreningen?» i Vålehallen. Jobber med stanga og dobbelttrekker så godt jeg kan. Er heldig med kastet, lina slår i stanga og legger seg rett ut og flua lander akkurat der jeg drømmer om å få den – uten å ha trua på å lykkes. Flua rekker knapt å lande på vannfilmen før fisken tar! Løfter stanga og kjenner den sitter! Da gjelder det bare å hale å dra så raskt jeg kan inn, fisken MÅ gjennom det gjengrodde myrhølet før jeg kan tenke på å lande den. Så fort den er ute kan jeg la den gå litt, får den i hoven og kan nyte opplevelsen! 48 cm brunørret etter at gress og myr er fjernet! Var en fantastisk opplevelse!Bildet under er fra en tur tidligere i år!
Ørret tatt i «Kanalen» juli 2017. Forhåpentligvis har den fått spist seg fetere nå.