I år startet sesongen med et besøk til Sverige, nærmere bestemt Hökensås. Etter å ha hørt alle historiene til Jan og Arild på diverse medlemsmøter, så måtte jeg bare oppleve dette selv. Først var jeg nok litt skeptisk til å fiske på oppdrettsfisk, det hele kunne kanskje oppfattes som litt «kunstig» Bare noen dager etter 17. mai skulle jeg kjøre bort og møte de andre. Det ble en fredag rett etter jobb, som det gjerne blir på disse turene. Turen tok ca. 2 timer og 40 min og når jeg hadde handlet litt i Tidaholm, var campingplassen veldig nære. Vel framme møtte jeg Jan og Arild, som hadde vært ute på en kveldstur. Lørdagsmorgen var jeg endelig i gang. Først stoppet vi på fiskebutikken på campingplassen og kjøpte fiskekort. Der hadde de også et godt utvalg av fiskeutstyr og fluer. Ingen bekymringer om man hadde glemt noe hjemme, her hadde de det meste. Så bar det innover området der vi skulle fiske. 10 minutter tok det før vi var fremme ved Prinssjøarna.
Vi parkerte helt inntil det første vannet, men på grunn av at mange andre også hadde funnet fram hit, valgte vi å gå videre til det innerste vannet. Her var vi alene, men det var heller ingen vak å se. Fluevalget falt derfor på en Montana som allerede hang klar på vesten. Bare etter noen få kast smalt det på en skapelig fisk. Den var mer over vannet enn under de første sekundene. Så tok den line i en rasende fart, snøret for ut av ringene. Den hoppet noen ganger til før den forsvant inn i vegetasjonen på motsatt side av vannet, der den slo seg løs. Wow for en start på fisket etter regnbue ørret. Jeg hadde hørt at disse fiskene var spreke og livlige og nå hadde jeg opplevd det selv. Noen kast til og jeg landet min første fisk, en regnbue på litt over kiloen. Senere på dagen ble det enda en «regnbåge» og flere napp uten resultat.
Jeg var nok litt for ivrig med tilslaget så tidlig på sesongen. På ettermiddagen prøvde vi et større vann, hvor det var lov å bruke bellyboat. Dette ga ingen større resultater når det gjaldt fisk, men det var gøy å flyte rundt i ringen.
Mange år siden sist jeg hadde prøvd det. Søndagen, hjemreisedagen for mitt vedkommende, var kommet og jeg hadde bare formiddagen på meg til å få fisk. Vi bestemte oss for å dra til et lite tjern der jeg hadde observert at regnbuen vaket ivrig kvelden før. Dette skulle vise seg å være et riktig valg. Her hadde vi et fantastisk fiske på tørrfluene våre.
Disse flotte fiskene ble tatt på bare noen få timer. Det skal også nevnes at like mange slapp unna. Takk til Jan og Arild for at jeg fikk være med på denne turen. Og til Rally for godt selskap.
Mine turer til Skrim i år startet med en klubbkonkurranse der fem ivrige sportsfiskere møtte opp tidlig på Hvittingfoss. På denne dagen i slutten av mai skulle også værgudene vise seg å være på vår side. En flott dag med solskinn og lite vind viste seg idet vi kjørte opp Digerhaugveien. Etter en gåtur på ca. 25 minutter var vi fremme ved vannet der konkurransen skulle finne sted. Det startet ganske tregt med lite vak å se. Noen små fikk vi lurt opp på både flue og sluk. Jeg tror at den største som ble tatt under konkurransen veide 3-4 hg. Været var fremdeles flott og jeg forslo å dra til et vann litt lengre innover. Der hadde jeg hørt rykter om at snittet lå på 0,8 kg. Etter en liten diskusjon ble vi enige om at det kunne være verdt en titt. Det tok oss rundt 20 minutters gange før vi var fremme. Mens vi andre rigget oss til og kikket oss litt rundt, stod Erik Larsen og kastet med sluk. Det var ikke mange kasta som skulle til før første smalt på. Han kom byksende ut av småkrattet med en flott ørret på nærmere kiloen. Bare 10 minutter senere stod jeg og kasta på en vakende ørret. Den så ikke så stor ut på vaket, men da den tok skjønte jeg fort at dette var noe større.
Vekta stoppet ikke før den viste 1.2 kg. Ingen dårlig fisk å starte brunørret sesongen med. Det ble ikke flere fisker denne dagen, men vi følte at vi var fornøyd med dagens fangst. At vi skulle hit flere ganger i løpet av sommeren, var helt sikkert. Knapt en uke senere tok jeg turen opp alene. Jeg skulle ikke komme til å angre på det. Store fine vak viste seg innenfor kastehold. Fisken vaket etter sorte myrdøgnfluer (Leptophlebia Marginata) tror jeg….
Jeg bandt på en av mine velprøvde sorte «klinkers» en flue jeg ofte bruker på Skrim. Kastet den ut og serverte den rett foran gresset der fisken befant seg bare sekunder før. Da var det bare å vente til ørreten fant fram til flua mi. Og det skulle ikke ta så lenge, skulle det vise seg. Plutselig var den der og sugde i seg klinken med største selvsikkerhet. Jeg løftet stangtuppen og kjente at den satt. Noen minutter senere lå det en flott ørret på land, som veide kiloen blank.
Når fisken lå der på land, kjente jeg meg helt avslappet. Turen skulle nå bare nytes og en kopp kaffe ble lagd på «Jetboilen». Aktiviteten ut på vannet var fremdeles bra, men de fleste fiskene vaket utenfor kastehold. Her var det bare å vente, så en matbit med kaffen hadde jeg tid til. Mens jeg satt der å koste meg, kom fiskene nærmere og nærmere. Til slutt klarte jeg ikke dy meg, og la ut et nytt kast med den trofaste klinken. Jeg vet ikke om den rakk å bli våt en gang før neste ørret satt på, og kampen var i gang.
En ny flott ørret på 1.2 kg lå nå på land. Utover ettermiddagen avtok aktiviteten på vannet. Det virket som om ørreten var mett av alle disse døgnfluene. Så det var bare sporadiske vak å se utover kvelden. Vel, jeg må jo si at jeg var fornøyd, da jeg tuslet hjem senere på kvelden. Mange fiskesesonger har jeg ikke fått kilos fisk, men denne kvelden hadde jeg fått 2.
I begynnelsen av juli ble det også noen turer til Skrim. Også denne gangen skulle det vise seg at området kunne tilby fiske i særklasse. Da jeg ankom gromvannet, møtte jeg noen kjente fjes. Det var Kai og Inger som hadde tatt turen opp. Disse to kjenner Skrim bedre enn de fleste, og fisker gjerne i alle vanna i området flere ganger i løpet av sommeren. Ingen hadde fått noe før jeg kom fram til vannet. Det tok ikke veldig lenge før vakingen kom i gang. Og etter en kjapp kopp kaffe hadde jeg flere fisker innenfor kastehold.
De første som lot seg kroke var av mindre karakter, mellom 3-5 hg. Selv om de var mindre var disse fiskene smellfeite. Noe som indikerer at det er god balanse mellom føde og antall fisk i mange av vanna her. Fisket denne dagen foregikk med vårflue. Det er dette insektet som dominerer fisket på Skrim fra juni og ut sesongen. Jeg bruker stort sett en enkel imitasjon til dette fisket. Den er enkel å binde og flyter bra, selv under raske inn trekk.
