Til tross for Arilds bygging av carport med utebod og legging av beleggningsstein i innkjørsel ble det også i år mulighet for noen fisketurer for fiskegubbene Arild og Jan. Ut fra tidligere erfaringer var valget av Tisleia som turmål ikke unaturlig. Vi hadde satt av noen dager i månedsskiftet juni/juli. Dette er et brukbart tidspunkt for klekking av døgnfluer i denne elva, og den seansen ville vi svært gjerne oppleve nok en gang. Minnene fra fjoråret satt fremdeles på netthinnen og ønsket om en reprise i år var så absolutt tilstede.
Dette er en strekning i elva som har gitt fin fisk ved tidligere besøk. Det var rett nedenfor at Arild satte ny pers. på tørrflue i elva i fjor (1,3 kg), så det var med en viss spenning de første fluene ble presentert ute på elva. Været var ikke helt på vår side og døgnfluene synes vist ikke dette var klekkevær. Noen spredte individer dukket riktignok opp, men det store klekkeøyeblikket kom ikke denne gangen.
Derimot kom det store fiskeøyeblikket for Jan. Han valgte å fiske av noen høler litt oppover elva fra der hvor hengebrua i sin tid gikk over. Dette skulle vise seg å være et lurt valg. I en av hølene smalt det bokstavelig talt. Ørreten skal, ifølge Jan, ha tatt tørrflua på en brutal måte, hvorpå den raste rundt i hølen og viste seg i noen flotte luftige hopp før den altså havnet i hoven til en lykkelig sportsfisker med høy puls.
Jan med 1,6 kg fin ørret
Så ble det altså ny pers. i Tisleia i år også og denne gangen var det Jan som trakk det lengste strået. 1,6 kg. lyder den nye persen på. Tror det blir en tur hit også neste sesong. Det går større fisk i elva så mulighetene for ny pers. neste år er så absolutt tilstede…….
På grunn av arbeider på Tisleidammen ble turen hit denne gang noe amputert. Ikke fikk vi «campet» på den faste plassen vår og vannstanden var ustabil. Etter noen dagers fiske bestemte vi oss for å dra videre til…
Tinnhølen på Hardangervidda
Været var ganske bra et par dager og fisket var «normalt». Dvs. hverken spesiellt godt eller spesiellt dårlig. Det ble stekt ørret til en middag. Resten var til brødskivene og andre ble satt ut igjen. Så ble det væromslag. Det er første gang vi har hatt slikt vær på sommeren, selv om vi har vært enda høyere til fjells. Det kom faktisk mange centimeter med snø før det ble oppholdsvær. Riktig ufyselig på utsiden av bilen, men inne var det godt og varmt.
Ser du lavvoen?
Begynnelsen av Juli, ikke dette vi ønsket oss
Etter denne sjokkopplevelsen ble det ikke «godvær» slik vi hadde i fjor. Etter noen dager bestemte vi oss for å prøve fisket i Holselva. Etter å ha installert oss på campingen dro vi ned i elva. Fiskerne vi pratet med kunne fortelle om godt fiske inntil dagen før vi ankom, men at det nå var helt dødt. Årsaken mente de lå i det faktum at elva hadde steget 40 til 50 cm på kort tid. Vi ventet og ventet på at klekkingen skulle starte. Etter å ha ventet mange timer også neste dag uten at noe skjedde gjorde vi som mange av de andre fiskerne. Vi dro, og for vår del så dro vi tilbake til Tisleia. Der hadde nedbøren kombinert med arbeidene på Tisleidammen ført til at elva hadde steget minst 50 cm fra sist. Dette ga som resultat en helt annerledes elv enn den vi kjente fra før. Kjære fiskeplasser var forsvunnet med store vannmasser. En gang tidligere har vi blitt overrasket på en slik måte her oppe. Og den gang som nå så reiste vi hjemover. Vi stoppet i Hallingdalselva uten at det gav noen positive opplevelser, og siden været var så dårlig valgte vi å avslutte turen for denne gang.
Ett spennende part i Holselva. Dog uten vakende fisk denne gangen