Under kveldens feiring av foreningens 40-årsdag, holdt Bettina, Veysel sin kone, en morsom og god tale som mange av oss kjente oss igjen i. Velger derfor å dele den i sin helhet her med dere alle. Skrevet med humor, men også med stikk om hvordan det er å være den som lar oss få lov til å holde på med denne lidenskapen våres!
«Yeeees, Karlsen. Takk, i kjent stil fikk jeg ca 3 timers forvarsel for at jeg skulle holde ett innslag med underholdning. Litt som når det er fisketurer som går over flere dager, da kommer gjerne beskjeden 1-2 dager før og jeg må minne han på at vi har 2 barn og at jeg også jobber fulltid.
Jeg har helt glemt å introdusere meg! Noen av dere kjenner meg som «Dragen». «Dragen» som nekter mannen sin å fiske så ofte hun kan. Og som nyter det. Ingenting lager så god stemning som en mann som blir fratatt fiskeretten for å være med familien sin noen timer en søndag. Men vi er ikke her for å kun snakke om Veysel. Vi er her for å samle alle fiskerne på én plass. Det overrasker meg egentlig at dere gjør sosiale ting når det beste i verden er å stå å vifte med stanga i flere timer i strekk, i fullstendig stillhet.
Til de konene som vet altfor godt hva ferskt haill betyr, og som er best til nytte når snøret skal luftes. Og da må gjerne hele familiens klesvask taes ned til fordel for ett fiskesnøre eller 7. Det snakkes om fisk i tide og utide. Skal vi i familieselskap så sitter det gjerne en mann ved siden av oss, og det ser ut som han lider og blir torturert -hardt. Skal vi gjøre noe sosialt med venner så ser han ikke helt vitsen. Men, ringer en fiskekompis er han kjappere ut døra enn en hannbikkje som lukter løpetid. Han sier ikke alltid ifra engang at han drar, mest sannsynlig har han innsett at det er lettere sånn. Så noe lærer de altså med årene.
Det er en egen rase med dere fiskere. Menn som ikke snakker noe særlig til vanlig og som helst unngår småprat, min mann snakker i hvert fall ikke om han ikke blir snakket til (og det er ikke alltid han snakker da heller) men, om Bent eller Ernst kommer på besøk, da skal kaffen på bordet og det skal handles inn kaker! Til og med i telefonen kan det snakkes i, i nesten én time! Jeg har begynt å lure når det står Bent på telefonen, Veysel løper opp på soverommet og blir der leeeeenge. Der fniser han som en tenåringsjente og det er lovord frem og tilbake om helgeturer eller ukesturer. Og om jeg ringer så er det om å gjøre å få lagt på fortest mulig og det blir ikke sagt hadet engang.
– På 11 år har jeg fått turer med deg jeg og, Veysel! Du tar meg feks med på stranda ganske ofte når barna er på skolen. Da finner du frem fiskeutstyret og ber meg gå ett par timers tur. Eller når vi er på kringlevann. Barna og jeg på den ene siden for å bade- og Veysel på den andre siden. Hva han driver med er ikke noe vi snakker høyt om.
Men altså, det er positive ting med denne fiskingen også! En hel dag ute med fiske og «sosialt» samvær, det gir en trøtt mann som sovner tidlig på soffan og glemmer haill resten av dagen. Så da får man litt ekstra fri. Og som de sier, for å bli skikkelig god i noe så må du trene eller øve 10.000 timer og jeg vil tro at samtlige fiskere ikveld har nådd målet, gratulerer!
Og med dét så vil jeg bare lese opp noen sannhetens ord før jeg takker for meg – for ikveld Det er med sportsfiske som med homofili. Hvis det er meningen at du skal drive med det, så merker du det før du fyller 20.»